Aprikoshundeshampoo

by Ia Stavestrand

Jeg har aldri vasket hundene mine. Her i huset får de bade i naturen, eller la et være.
Men forrige helg vant jeg altså en del hundeutstyr – blant annet en shampoo til hund. Den hadde en ganske fancy flaske, og luktet godt, så jeg fikk litt lyst til å prøve den ut. Synd å la den stå på hyllen uten å gjøre nytte for seg. Jeg kunne selvfølgelig solgt den, men det er en sånn ting jeg hadde sagt at var lurt, og aldri giddet å gjøre. Og alle skikkelige hundefolk burde vel ha egne baderomsprodukter til hunden? Problemet, da, var at den var for brun pels. Jeg spurte noen hundekyndige mennesker, søsteren min snakket bandt annet med en venninne som er dyrlege, og fikk vite at det ikke er farlig å bruke en shampoo med feil farge. Det eneste jeg risikerte var at de hvite partiene på hunden ble litt stygge.

Men livet handler om å ta sjanser, ikke sant?
Så jeg bestemte meg for å gjøre det. Så gæ’ærn er jeg!

Det første du trenger når du skal vaske en hund, er en slik:

Altså en hund. Dette er vårt «FØR»-bilde. Beklager at det er dårlig, jeg har bare en lyspære på rommet mitt for tiden. De andre har gått, og jeg er alt for lat til å sette inn nye. Det var altså mørkt når jeg gjorde dette. Jeg gjør bare sånne gale stunt når jeg egentlig er ganske trøtt.

En annen ting som er ganske viktig når du skal shampoovaske hunden din, er shampoo. Her er min:

Pen, sant? Herlighet, neglene mine er stygge.

Jeg lot Tinka bli litt kjent med shampooflasken før jeg tvang dem på hverandre. Hun var ikke så veldig interessert, heller litt skeptisk.

Søsteren min fortalte at dyrlegevenninnen hadde anbefalt å «vanne ut» shampooen. Så jeg gjorde det. Jeg tok en ganske passe mengde shampoo:

Og blandet den ut med en passe stor mengde vann:

Så ba jeg Tinka gå inn i dusjen, og dusjet henne. Så masserte jeg shampoovannet inn i pelsen hennes, over hele kroppen. Jeg vasket ikke hodet, fordi det ikke trengs. Det trengs jo ikke på kroppen heller, da, men jeg ville nå prøve dette.

På dette punktet var ikke Tinka særlig glad i meg, og det synes ganske godt. Så jeg la litt ekstra i å få et pent bilde av henne, så jeg i fremtiden kan huske dette som en koselig liten stund på badet, selv om det absolutt ikke er det det var.


Ganske fint, hæ?

Uansett.

Så skyller du hunden din. Vær veldig nøye, alt skal vekk. Vi brukte litt tid på dette, fordi jeg syntes det var så koselig. Det syntes vel egentlig ikke Tinka. Nå var hun så furten at hun nektet å se meg inn i øynene.

Etter å ha tørket henne med et mikrofiberhåndkle, tok jeg på henne et varmt dekken og gikk ut på tur, for å få henne til å slutte å hate meg.


Jeg tror det fungerte. Hun fikk tatt sin hevn da hun fant en fin sølepytt på plassere alle fire beina i, iallefall. Og jeg som var redd for at shampooen skulle gjøre hunden brun.

Uansett. Da vi kom inn, tørket jeg henne litt til før jeg børstet gjennom pelsen.
Da så hun slik ut:

 

Pelsen hennes er fortsatt fuktig her, men dere ser vel litt. Er det noen forskjell, egentlig? Bortsett fra kontrastene på bildet?

FØR:

ETTER:

Det siste bildet er jo utvilsom penere, men jeg tviler på at det er så mye takket være shampooen. Det er litt som i sånne vektreduksjonsproduktreklamer – de tar et skikkelig misslykket bilde, hvor reklameperonen ser utrolig ulykkelig ut som FØR-bilde. På ETTER-bildet lyser personen av glede, og det er naturligvis fordi vedkomne spiser Nutrilett til middag. Yeah.

Ja, ja. Jeg har iallefall ikke tapt noe, for vakker er hun fortsatt. Den eneste forskjellen jeg kan si at jeg merker er at hun lukter aprikos.

Til slutt er det viktig å gi en liten premie.

Da hun fikk denne ble hun glad i meg igjen med en gang.

Nei, nå skal vi sove. Beklager hvis dette ble et veldig langt og kjedelig innlegg. God natt!

– Ia Marie Stavestrand

 

Advertisements