NKK Bjerke

by Ia Stavestrand

Etter en utrolig fin helg, er nå årets Bjerke-utstilling over. For meg er dette den desidert største hunderelaterte happeningen i året. Jeg har aldri vært spesielt interessert i utstilling, men Bjerke vil jeg alltid få med meg. Bare for å titte på hunder, hilse på forum-folk og bruke penger jeg ikke har på ting jeg ikke trenger. Og selvfølgelig slå seg ned ved AG-ringen bare for å beundre. Nå som jeg har Tinka er jo både Agility og Lydighet også mye mer «relevant» enn det var før. Er like mye inspirasjon som drømming, og det var veldig morsomt å se blant annet noen superflinke Papilloner på banen.

På Lørdagen dro jeg og mamma riktig nok inn for å se på Phalenene. Som helt nye med rasen var vi nysgjerrige på hvor stor forskjell det egentlig er mellom Tinka og de rasetypiske individene. Det første vi møtte da vi fant ringen, var herlige Marie! Jeg og mamma møtte Marie for lenge siden, da hunden hennes fortsatt var bebis og Scilos var liten og sjenert. Det og se henne igjen nå var veldig koselig, men gud så overrasket jeg ble da jeg så at Ellie ikke var noen valp lenger! Jeg synes virkelig ikke disse hundene trenger å vokse så fælt uten å si ifra til meg! Ellie og Tinka er visstnok gamle venninner, og det var veldig koselig å se gjensynsgleden mellom de to.

Jeg må bare legge ved et bilde av fantastisk nydelige Ellie!

Se hvor stor og flott valpen plutselig har blitt… Marie har også fått seg en ny hund siden sist – Balrog! En utrolig skjønn Australsk Kelpie. Jeg er litt over gjennomsnittlig svak for denne rasen, og Balrog var intet unntak.

Bare se på det fantastiske dyret! Sukk… Men nå sporer jeg litt av her. Skulle jo fortelle om Papillonringen! I ringen befant nemlig denne lille jenta seg:

Blondie, og hennes eier Marie, som jeg forøvrig har stjålet alle disse bildene fra. Med tillatelse, altså.

Jeg forelsket meg i denne rasen for lenge siden, delvis på grunn av Blondie. Jeg har fulgt henne på sonen, og vært betatt hele veien. Men det å se henne «live» beviste hvor lite jeg egentlig vet om min egen rase. Da jeg møtte Tinka, hadde jeg ingen anelse om at hun ikke så ut som Phalener/Papilloner flest. Men det skulle jeg snart lære, gitt!

Det er jo helt klart mange likhetstrekk. Og selv om de er forskjellige i størrelse og slikt, er hun visst ikke så «gal» allikevel. Kom i snakk med en liten gruppe kvinnemennesker på utstillingsområdet som lurte på hvor jeg hadde fått Tinka fra. En av damene var oppdretter av rasen selv, mens to av de andre var dommere. Og selv om en av dommerdamene ville hatt Tinka litt kortere over ryggen, gikk de ikke tom for godord. Hun har visstnok perfekte ører, ben, pels, hals, nakke og utrykk. Samt en del andre ting jeg ikke aner hva betyr… Men det var utrolig koselig å høre så mange godord fra ekte Phalenemennesker. Tinka kan aldri stilles, da hun er uregistrert, så det var jo litt morsomt å få en slags «dom» utenfor ringen. Det koseligste var kanskje at de komplimenterte måten hun så på meg. De sa de kunne se at vi var glade i hverandre – og det er vi jo!

Så ifølge ekspertene var altså ikke Tinka så gæern som det ser ut på bildet. Men det spiller ikke så stor rolle for meg, vakrest i verden er hun nå uansett.

Det var alt jeg hadde å bidra med etter en flott helg. Kameraet mitt streiker dessverre, så bilene er som sagt lånt fra Marie. Jeg bare riktignok bare om å få legge ut bildene av Tinka og Blondie, men da jeg så bildene av andre Marie’s hunder klarte jeg ikke å dy meg.Vi får håpe hun tilgir meg for det. Uff, så forvirrende det er med mange Marier!

Gratulerer til alle som er fornøyde med resultatene etter helgen (:

Men nå tar jeg kvelden. Tinka ligger under dynen min og snorker allerede, så jeg går utifra at det er på tide å gjøre det samme.

 

 

Reklamer